Slik lager man en god løype

Det å lage en god løype er ikke noe man lærer i løpet av et par timer. Det krever erfaring og så må løypen også tilfredsstille krav om vanskelighet og lengde i forhold til klassenivå.  Kravene blir satt av orienteringsforbundet og her ønsker man å sette fokus på de løyper som blir tilbudt til nybegynnere. Disse løypene skal ha det som kalles for N nivå til å begynne med og deretter går vanskelighets-graden et hakk opp til C nivå.

En av grunnene til at det legges såpass mye vekt på løypene, og arrangeres kurs i løypelegging, er at løypen er noe av det viktigste innen orientering og skal gi en god opplevelse for utøveren. Her ser man spesielt på barn og ungdom for å sikre at disse blir ivaretatt, møter de riktige utfordringene og har det gøy på trening og i konkurranse. Samtidig er opplæring innen læsing av løypekart også viktig da det å finne postene, uten å bruke for mye tid, er det som er gøy med orientering.

Hva kjennetegner en god N-løype

En N-løype må være sammenhengende og ha tydelige ledelinjer. Disse skal være av typen sti, bekk, gjerde eller vei og det skal være et veivalg langs den mest opplagte ledelinjen. Skifte av en tydelig ledelinje kan skje enten en til ganger mellom postene eller ved selve posten. I den åpne klassen, det som er N-åpen, må postene henge rett ved siden av ledelinja, mens det i de øvrige N-klasser er lov å henge postene mellom 5-15 meter ledelinja. Kravet er dog at postene skal synes fra ledelinja.

Når man skal lage en ny løype i denne klassen er det viktig å begynne i god tid slik at det også er mulig med en befaring av traseen og få gjort evt. Justeringer. Det anbefales å være to løypeleggere når det er snakk om en ny N-løype og den ene bør ha erfaring med denne klassen fra før av. Et tips til en god N-løype er å kun benytte tydelige terrengdetaljer og sørge for at postskjermen markerer retningen mot neste post. Det kan også være en ide å ha startplassen så tett på arenaen som mulig.

Et trinn opp til C-løypen

Når vi snakker om en god C-løype, så er det mye av det samme som er gjeldende her i forhold til planlegging av N-løypen. Men siden nivået skal være litt bedre hos løperne, så må løypen også et trinn opp i vanskelighetsgrad. Det betyr at løypen fortsatt skal gå mest mulig langs med ledelinjer som stier, bekk, gjerder, og veier. Men her kan også legges inn ledelinjer som steingjerder, hogstfelt, jordekanter eller myrkanter. Samtidig trenger ledelinjene heller ikke å være sammenhengende rundt hele løypen, men de må være tydelige der løperne kommer gjennom terrenget. Det forventes at løperne kan forlate ledelinjen og deretter fange den opp igjen et par hundre meter lengre borte.

Det er greit å henge noen av postene 100-150 meter fra ledelinja, men de må da ha en bred front slik at de er enkle å komme til for løperen. Et par tips til denne type løype er å sørge for at det første strekket er enkelt, gjerne på N-nivå, slik at løperen for en god start. Det anbefales også å legge inn noen strekk og poster på N-nivå slik at løperen ikke må konsentrere seg for mye gjennom hele løypen. Det kan fort bli i tyngste laget med C-nivå fra start til mål.