Orientering: En idrett som krever mye

I mengden av ulike idretter vi kan dyrke i Norge, så er orientering vel ikke den mest kjente. Likevel kan man velge blant mer enn 300 klubber landet rundt, noe som gir gode muligheter for å finne en klubb i nærmiljøet. Samtidig er dette en idrett som kan dyrkes året rundt i motsetning til mange andre, spesielt etter at skiorientering kom til for år tilbake. Selv om det kanskje ikke høres ut som den mest anstrengende idretten, så krever det faktisk mye av utøveren. For selv om distansene man løper i et orienteringsløp ikke er så veldig lange, så er det noe helt annet å løpe i ulent terreng og samtidig «stresse» med å finne postene i riktige rekkefølge.

Hva går det egentlig ut på?

Navnet sier vel egentlig det meste. Det gjelder om å orientere seg ute i naturen og på samme tid gjennomføre en løype på kortest mulig tid. Det siste gjør seg mest gjeldene om man deltar i konkurranser. Uansett om man løper vanlige orienteringsløp, deltar i sykkelorientering eller skiorientering, så er prinsippet det samme. Hver deltaker får utlevert et kart og her er det markert en startlinje, mål, selve løypen og de postene som skal finnes. Ved hjelp av dette veldig detaljerte kartet og et kompass skal hver enkel deltaker finne vei fra start til mål og underveis «sjekke inn» på de ulike postene i riktig rekkefølge.

Vinneren av slik løp er den som gjennomfører på kortest mulig tid, men mange benytter seg kun av denne idretten for å få mosjon og samtidig komme seg ut i naturen. Med den nye orienterings-formen, skiorientering, har den store del av befolkningen vår i Norge også fått sjansen for å komme seg ut å stå på ski og på samme tid prøve seg på orienteringsløp. Det foregår på akkurat samme måten som med vanlig orientering, eneste forskjell er at man bruker skiene sine til å komme frem.

De ulike distansene

Det er flere forskjellige distanser som løpes innen vanlig orientering og man kan derfor bygge seg opp gradvis til å løpe de lange distansene. Den lengste av dem er ultralangdistanse, men i forhold til vanlige løp på landevei hvor slike ultralangdistanser gjerne er på 100 kilometer eller mer, så er denne distansen «kun» på 22 kilometer. Det er viktig å ha i tankene at det er stor forskjell på å løpe på en vei og ute i terrenget i skogen, langt fra vanlige turstier. Derfor er orientering en idrett som krever mye. Samtidig er de korte distansene perfekte for nybegynnere da de som regel kun er på mellom 2-4 kilometer. Disse kalles for sprint og denne distansen er en av de mest vanlige innen orientering. Av andre distanser kan nevnes mellomdistanse og langdistanse som oftest er på mellom 7 – 14 kilometer.

Ikke nok å løpe fort

En av tingene som gjør at det krever mye å delta i en idrett som orientering er kombinasjonen av å skulle løpe i svært kupert terreng, samtidig med at man må lese kart og finne vei til de ulike postene. Nettopp kartet er noe som mange sliter med i begynnelsen da slike orienteringskart er en del annerledes enn vanlige kart. De løpere som er gode innen orientering er ofte dem som leser kartet raskt og samtidig finner vei med kompasset sitt. Det er gjerne her de gode løpere skiller seg ut siden mange kan løpe fort, men det er knapp så mange som samtidig er gode på lesing av kartet ut fra den natur de ser rundt seg.